Tidligere i år landet politikerne på et forbud, mot de mye omtalte machetene, som tilsynelatende oppleves som et stort problem i hovedstaden. Forbudet føyer seg pent inn i rekken av forbud som tilsynelatende er gjort uten tilstrekkelig kunnskap om emnet, og i stor grad basert på frykt. Historien viser at dette sjelden er en heldig kombinasjon.
En machete er typisk et redskap beregnet for å rydde vei gjennom tett vegetasjon. Utformingen er vanligvis et kraftig, bredt blad, med en avrundet eller tilnærmet flat ende. En machete er således designet for å brukes primært med en huggende bevegelse (på samme måte som en øks)
Når dette redskapet blir brukt som et våpen i voldshandlinger, er det derfor innlysende at skadepotensialet er stort. På den andre siden er macheter også i mange tilfeller et nyttig redskap, bl.a. innen friluftsliv, skogrydding o.l., hvor den da i noen tilfeller har klare fordeler ovenfor en vanlig øks.
Men uavhengig av den rene bruksverdien som disse redskapene tross alt har, og som i seg selv gjør at forbudet må balanseres med en vesentlig mengde unntak, la oss se litt på hva eventuell nytteverdi et slik forbud vil kunne ha:
Medisinsk
De fleste macheter mangler den definerte spissen som en «vanlig» kniv har, og er således ikke særlig egnet for stikkangrep, men normalt heller bli benyttet til en sveipende eller huggende bevegelse. Hvis denne type redskap brukes i forbindelse med en voldshandling (knivangrep), ville resultat gjerne være stygge kutt, relativt store blødninger, og ganske sikkert arr som man må bære med seg resten av sitt liv. Imidlertid er det med denne type redskaper, ofte vanskelig for angriper å levere et fatalt, livstruende angrep, i hvert fall uten dedikert trening på dette. Dette er ikke på samme måte tilfelle når stikkangrep benyttes. Sårskadene disse angrepene resulterer i, er kjennetegnet av mindre synlig skade, men derimot av dype sårkanaler som ofte når inn til vitale organer (hjerte, lunger, nyrer osv). Disse organene i stor grad beskyttet av skjelettet mot kuttskadene som en machete typisk leverer. Så fra et rent medisinsk synspunkt, når man ser på skadepotensialet til angrepene, er angrepene som leveres med en spiss kniv, vanligvis mer alvorlige.
Juridisk
Allerede før dette forbudet er trådt i kraft, er det i henhold til Straffelovens bestemmelse § 189, straffbart å bære kniv på et offentlig sted med mindre det skjer i forbindelse med «arbeid, friluftsliv eller et annet aktverdig formål». Det er dermed allerede gitt klare begrensinger i å inneha og bruke kniv på offentlig sted, uavhengig om dette gjelder en machete eller en mindre kniv. Utfra dette kan stille spørsmål om et ytterligere forbud mot en spesifikk type kniv, vil ha noe praktisk verdi i så måte.
Praktisk
Utfra utforming og størrelse på en machete, er det ikke helt rett frem å bære denne skjult på kroppen, som man relativ enkelt kan gjøre med en kniv av mer «vanlig» størrelse og utforming. Dette gjør at både politi, vektere og vanlige borgere, lettere vil kunne oppdage bevæpningen og agere «riktig» på den, utfra den enkelte situasjon, og den enkeltes rolle. På den andre siden, vil størrelsen her, i seg selv ha en skremselseffekt i en konfrontasjon. Det er derfor ikke urimelig å anta at noen fysiske konfrontasjoner faktisk blir unngått som et resultat av dette.
Oppsummert
Vold er en del av menneskets natur, og samtidig noe som et moderne samfunn bør og skal søke å begrense. Imidlertid vil etter vårt syn et slik forbud i beste fall ikke ha noen praktisk effekt med tanke på å begrense voldshandlinger som innbefatter bruk av kniv, og i verste fall føre til at konsekvensenes som et resultat i disse angrepene blir mer alvorlige. Det synes derfor som at forbudet har mer effekt som en populistisk avgjørelse med tanke på å skape en illusjon av trygghet, enn det vil ha en reell positiv innvirkning på tryggheten til den enkelte borger. Det er viktig å huske på at forbud, uansett hvor velmenende de noen ganger måtte være, i praksis begrenser friheten til den enkelte borger, og bør av den grunn brukes med forsiktighet.
Olav Tveiten & Kenneth Hamre
Founders, Fenris Street Protection