Selvforsvarskurs av kortere varighet (typisk 1-2 dager), har i mange år vært tilbudt til utsatte grupper, bl.a. kvinner. Verdien av denne type kurs, har innen kampsportmiljøet vært gjenstand for stor diskusjon.

Etter vårt syn kan denne type kurs ha en god effekt på både den opplevde tryggheten til den enkelte, og på den generelle evnen til å utføre praktisk selvforsvar hvis situasjonen skulle kreve dette. For å kunne oppnå dette, kreves det imidlertid at visse forutsetninger ved oppbygning og gjennomføring av kurset, er oppfylt.

Forutsetninger

Man kan sammenligne denne type kurs med et førstehjelpskurs. Denne type kurs vil ikke gi deg de samme medisinske kvalifikasjonene som en medisinsk utdannelse som lege, men kan gi deg de verktøyene som kreves for å redde liv i en krisesituasjon. Man må derfor innse at å delta på denne type kurs, ikke gir en deltager de samme fysiske evnene for ubevæpnet kamp, som dedikert kampsport/selvforsvarstrening over mange år vil gi. Det handler her om å gi deltagerne noen verktøy, og en grunnleggende forståelse på hva en selvforsvarssituasjon egentlig innebærer. Dette krever at instruktørene har en inngående forståelse av hva selvforsvar egentlig handler om, samt en oppbygging av kurset som ivaretar akkurat dette.

Psykologiske reaksjonsmønstre

Fra et psykologisk perspektiv, kan man se på tre grunnleggende reaksjoner på en truende situasjon, derunder også en selvforsvarssituasjon:

  • Flight (man flykter fra faren), noe som i mange tilfeller er den beste løsningen. Dette krever imidlertid at man registrerer og analyserer situasjonen tidlig nok, og på riktig måte.
  • Fight (man kjemper, i klartekst, slåss), som er det et selvforsvarskurs ofte i all hovedsak handler om.
  • Freeze (kroppen låser seg, og man blir i praksis handlingslammet). Som man forstår, er freeze-reaksjonen ikke ønskelig i en selvforsvarssituasjon. Treningen på et selvforsvarskurs, bør derfor ha som hovedmål å skape handlingsmønstre som motvirker denne uønskede reaksjonen.

Rollebytte

I Fenris Street Protection gjør vi dette ved å jobbe med rollebytte, noe som fremprovoserer «ønske» og viljen til å slåss tilbake. Etter vårt syn vil man være et offer, og dermed på defensiven, frem til man «velger» å skifte rolle, og ta rollen aggressor. Dette rollebyttet, vil i praksis påvirke sitasjonen på to måter:

  • Offeret unngår å havne i «freeze», og kan dermed gjøre motstand, samt se etter mulighet for flukt.
  • Angriper får ikke gjennomført sin plan, men må forholde seg til ekte motstand, noe som skaper støy/oppmerksomhet, fysisk smerte hos angriper, og sannsynligvis en opplevelse av at dette ikke er et offer som enkelt kan domineres. Statistikken viser at denne type motstand, ofte gir svært god effekt.

Treningen

Treningen på denne type kurs bør etter vårt syn, minimum dekke følgende forutsetninger:

  • Bestå av enkle, grovmotoriske teknikker, som fortrinnsvis virker i så mange situasjoner som mulig. (stående, presset mot vegg, liggende osv).
  • Teknikkene må også trenes mange ganger, slik at de i så stor grad som mulig blir en automatisert reaksjon. Dette er det som ofte er den største utfordringen ved denne type kurs.
  • Teknikkene må være av en karakter som gir en effekt på angriper.
  • Teknikkene må virke når angrepene øker i intensitet og motstand, noe som betyr at man må øke intensiteten i angrepene og forsvarene i løpet av kurset, og «stressteste» både teknikker og reaksjonsmønstre.

Gjør man dette på riktig måte, til riktig tid, vil dette erfaringsmessig skape mestringsfølelse, samt trigge det ønskete rollebyttet fra offer til aggressor.

I Fenris Street Protection har vi utviklet en rekke kurs som ivaretar alle disse elementene på en svært god måte, og hvor vi erfaringsmessig ser en stor transformasjon hos kursdeltagerne gjennom de 4- 5 timene disse kursene vanligvis tar.

Er du interessert i mer opplysning rundt våre spennende kurs, kan du ta kontakt på post@streetprotection.no.

Olav Tveiten & Kenneth Hamre
Founders, Fenris Street Protection

Kategorier: Innlegg

Fenris Street Protection

Administrator